handler om:

• å være en del av et større fellesskap

• å kunne gi og få noe verdifullt ved noe større

• å få nye impulser fra andre mennesker

• å ha noe man vil bruke fritiden sin på

Det å ha en sosial tilhørighet gir muligheten til å ha opplevelsen av å
være student og ikke bare studerende. En sosial tilhørighet kan oppstå gjennom forskjellige arenaer, slik som gjennom organisasjoner som linjeforeninger, vennegjenger, idrettslag, interessegrupper, studiet, verv og kollektivet. En annen form for tilhørighet er å føle at man har en
plass i byen man studerer i. I dette ligger det å ha kjennskap til tilbud, aktiviteter og annet som eksisterer og er tilgjengelig, og om å føle at man har en tilhørighet ved utdanningsinstitusjonen og studiet.

handler om:

• å ha en åpen og trygg dialog om utfordringer en opplever

• å ikke slite seg ut for å prestere

• å være bevisst på egne signaler og symptomuttrykk, og hva man selv trenger for å ha det bra

Det er ikke ukjent at livet svinger, og studietiden er langt ifra et unntak. Desto viktigere er det å ha en åpen dialog om det å synes livet kan være vanskelig gjennom fjerne tabuet og skammen rundt å ha det vanskelig eller utfordrende psykisk, og at det er krevende å være student til tider.

Studenter sliter seg unødvendig ut på fordi det oppleves at normen er å klare alt - hele tiden. Dette er en urealistisk livsform, livet går opp og ned, og det å kjøre seg ut vil slite på mennesket både fysisk og psykisk.
Det er derfor viktig å ta sin egen og andres psykiske helse på alvor, være bevisst på sin egen energibank, hva kroppen sender av signaler, og hvilke symptomuttrykk man får når man begynner å presse sine egne grenser.

Studenter skal ha god tilgang på tilstrekkelig med informasjon om samtalemuligheter og hjelp, i tillegg til informasjon om påvirkende faktorer som kan slite på psyken, slik som kosthold, søvn og bomiljø.

handler om:

• å føle seg sikker på sin studiesituasjon

• å ha muligheten til å utfolde og utvikle seg, og ha god tilrettelegging for læringsmuligheter

• en lavere terskel for å snakke om utfordringer ved å studere

• å få god og hjelpsom veiledning om studiet og studieløpet

Det å studere er ikke en studiepoengproduksjon hvor målet er å en utdanning så raskt som mulig, hvor kunnskapen består av å bare klare å komme seg gjennom eksamen, men faktisk ikke bearbeidet det man lærer.

Å få en god navigasjon, veiledning og hjelp fra utdanningsinstitusjonen er viktig for at dette skal gå bra, både for studenten og institusjonen. Jo mer studenten føler at de blir tatt hånd om og får den hjelpen de trenger, jo færre vil droppe ut av studiet på grunnlag av misnøye.

Utdanningsinstitusjonene skal være med på å danne studenten i flere deler av livet, ikke kun det yrkesmessige. Det er dermed viktig å se mer på helheten av studenten og studiehverdagen, ikke bare det som foregår i forelesningen eller blir skrevet i eksamensoppgaver.

handler om:

• å ha en naturlig primær nærkontakt, og gode relasjoner til mennesker som gir en trygghet og omsorg

• å ha god kommunikasjon om hva man trenger og hva man kan gjøre for andre

• å vise seg selv egenomsorg og kjærlighet

Alle mennesker trenger noen de kan ha en mer betydningsfull relasjon til, som man kan være åpen, ærlig og sårbar med, og som man kan ventilere til når livet blir vanskelig, og som lyttet til de utfordringene man
ytrer. Det handler om å tørre å spørre om støtte når man trenger det, og å få det behovet møtt.

Det må også anerkjennes at nærhet og kjærlighet ikke bare omhandler vår relasjon til andre mennesker, men også forholdet vi har til oss selv, hvor egenkjærlighet og egenomsorg er elementært. Dette handler om å bli bedre kjent med det en selv trenger og hvordan det er mulig å oppnå det, og hvordan man på best mulig måte kan gi seg det man trenger.

handler om:

• å ha kjennskap til egen kropp og hva den trenger for å fungere slik en ønsker

• å ha tilgang på muligheter for å bevege seg innendørs og utendørs

• å ha mulighet til å prioritere sin fysiske helse uten at det går på bekostning av noe annet

Det handler om å ha tilgang på trening og aktivitetsmuligheter for å ha et bevegelsesnivå som passer for deg, og muligheten til å delta på dette. Det er viktig å ha fokus på at trening og fysisk helse kan være så mangt, og det som kan definere god fysisk helse er et fungeringsnivå som man selv følger er bra, og at man opplever å ha et godt forhold til de målene man setter seg for egen trening, fungering og kroppsideal.

Det handler også om muligheten til å ha fravær av smerter i kroppen, og få en bedre forståelse av hva i livet som kan påvirke fysiske smerter.

handler om:

• å kunne ha økonomi for et forsvarlig livsopphold som dekker mer enn grunnleggende behov

• å ikke måtte være avhengig av ekstra inntekt, lån eller sparepenger

• å ha sysselsetting av studenter som er tilpasset det å være fulltidsstudent

Tiden som student er en økonomisk krevende tid hvor studenten har begrenset med midler, inntekt og mulighet for å gjøre noe med sin økonomiske situasjon.

Stipend og lån som studenter får må dermed kunne dekke mer enn grunnleggende behov som mat og tak over hodet, slik det også er krav om når det kommer til sosialstøtte til det øvrige samfunn. Utgiftsdekningen fra denne inntekten skal omfavne å ha mulighet til å ta del i aktiviteter og studentkulturen, og skal gjøre det mulig å være økonomisk selvstendig fra foreldre og andre former for lån.

Det skal ikke være en forutsetning at studenter skal bruke av sparepenger, eller at det skal være nødvendig å jobbe ved siden av fulltidsstudiet for å få økonomien til å gå rundt.

handler om:

• å bli sett, hørt, forstått og tatt på alvor

• å bli forstått som et enkeltindivid

• at studentenes talerør blir benyttet og lyttet til av utdanningsinstitusjonen

• å være imøtekommende for andres synspunkter, og egne oppfattelser av dem

Å bli anerkjent som en student i en studiesituasjon er viktig for studentens plass i samfunnet, men det er også viktig å fjerne konnotasjoner fra ordet 'student' når det kommer til generelle omtalelser, ettersom det omhandler flere hundretusener av mennesker på lik linje som mennesker i arbeidslivet. Her er det viktig å heller ha et bredere individfokus som er bedre representerende for det man ønsker å fremme.

handler om:

• bevissthet rundt egen kropp, legning, kjønn, grenser, lyster og behov

• å ha en god kommunikasjon om grensesetting og samtykke, og hvordan respondere på det

• snakk rundt prevensjon og forebygging av sykdom relatert til sex og kjønn

Det er viktig å være bevisst på hva god seksuell helse er, og hva
begrepet innebærer både på et generelt og personlig nivå.

Det er viktig å ha god kunnskap om hva god sex er og kan være, hvordan å ha det bra seksuelt alene og med partner, om hvordan ha samtaler med seksuelle partnere, hvordan kroppen fungerer, om sykdommen man kan få, og hvilke prevensjonsmidler som er rett for seg å bruke.

Det skal være en lav terskel for å stille spørsmål, være åpen innenfor feltet og være mulig å dele erfaringer. Det skal være en større normalisering å ikke ha eller ønske å være seksuelt aktiv i
studietiden, og at dette er et valg på lik linje som å være aktiv.

handler om:

• å være en del av et større fellesskap som er sosialt og vekker engasjement

• opplegg som er åpent for alle å delta på, eller som gir mulighet til frivillighet

• å føle at man har en plass hvor man kan drive med aktiviteter utenfor studiet

Studentkulturen skal være et rom som er åpent for alle, og som er i en
dynamisk prosess som følger studentene, og ikke studentene som må tilpasse seg kulturen. Det er et sted hvor det er variasjon og rom for
tradisjoner og nyskapning, slik at det vil følge en kontinuitet i det som er
godt og endring i det som trengs for å skape en så god kultur og miljø som mulig.

Alle studenter skal ha muligheten til å kunne delta i det kulturelle som skjer i deres studentmiljø og studiested, slik som fellesopplegg som er åpent for alle studenter, arrangement som er lett å ta del i, eller andre former for samhold slik som blant annet verv og frivillighetsarbeid, fadderuken, linjeforeninger, studentpolitikken og sosiale, faglige, religiøse, sportslige, politiske og andre interesseorganisasjoner. Det skal være lett tilgjengelig informasjon om kulturtilbud som skjer, og hvordan å kunne ta del i det.

Alle studenter har rett til å føle at det er en plass til dem, og få mulighet til å gjøre noe ved siden av studiet om de ønsker det.

handler om:

• å få en forståelse av og mulighet til å utvikle seg selv, og bli kjent med sine ressurser

• å få påfyll av indre motivasjon og mestringsfølelse fra det man driver med

• å gi seg selv tillatelse til å feile, og lære nye måter å gjøre ting på

For å kunne ha en trygg og komfortabel selvrealisering må det
skje i trygge arenaer hvor en kjenner at en lykkes og har betydning for seg selv og andre, og hvor det er mulighet for å være sårbar, men også
få konstruktive tilbakemeldinger på hva man bidrar med.

Gjennom å ha et nettverk som har tro på det du gjør og gir ønskelig støtte og veiledning, og som kan kan oppfordre til å prøve ting man tror er ukomfortabel med kan denne prosessen bli noe enklere.

Det er også viktig å understreke at selvutvikling og selvrealisering også
omhandler det å være viktig for noen andre, og føle at man bidrar positivt inn til noe eller noen.

handler om:

• å gi seg selv rom til å slappe av, koble ut og ta pustepauser

• å ha rekreasjon gjennom aktiviteter som gir avkobling fra hverdagen

• å ha en god søvn- og hvilehygiene som et grunnlag for et godt fungeringsnivå

Å få tilstrekkelig hvile er en nødvendighet for å ha en god livskvalitet, også for studenter. Det er viktig å kunne kjenne etter og vite når man selv trenger tid for å koble av, og å ta seg tiden til å slappe av og å lade opp batteriene. Gode pausevaner og tydelige forventninger til arbeidsmengde vil bidra til en sunn hvilekultur, og kunne bidra til å forhindre utbrenthet.

Normalisering av at ikke alt kan være ditt beste produkt vil også bidra til en god hvilekultur, som videre vil gi ringvirkninger i form av bedret mental helse, arbeidsmotivasjon og et mer aktivt sosialtliv om man ønsker det.

I tillegg trengs det holdningsarbeid mot antagelser om at gode og flinke
studenter skapes ved jobbing til langt på natt, som bygger på tanken om at en god student er den som sliter seg mest ut.

handler om:

• et trygt og godt hjem som passer for den som bor der

• å ha helsefremmende og estetisk gode arealer, og et godt bomiljø hvor man ønsker å være

• et sted som ikke er i overkant dyrt eller ulempeaktig for en student å bo

Alle studenter har rett på å ha et hjem som føles trygt, godt og som gir
mulighet for å lande og ha et privatliv man er komfortabel med, i tillegg til at det kan speile ens personlige preg og behov.

Det er å ha en bolig som møter studenters økonomiske muligheter,
og å ha et forsvarlig tak på hvor mye det er lov å ta i leie. Alle studenter har rett til å ikke bli utnyttet på boligmarkedet med for høye
boligpriser, dårlige boforhold, og at boligen følger de generelle kravene
for forsvarlige leieobjekter. Det skal være avtaler og kontrakter som er
trygge og som studenten forstår, og som ikke står til fordel for utleier om noe skulle oppstå.